Generasjon. com og Elise Seip Tønnesen

Etter å ha lest gjennom de første kapitla i boka til Seip Tønnesen, så føler jeg at innholdet i boka oppsummerer året på en god måte. For 10 måneder så hadde jeg ikke vært enig i det som stod i boka, men når jeg nå leser om barn og unges bruk av media så ser jeg at innholdet stemmer overens med erfaringer jeg har gjort meg i løpet av vinteren. Ting forandrer seg fort, og jeg har utviklet meg enormt som mediebruker.

Jeg ønsker å gripe fatt i følgende utsagn fra boka:

1. Generasjon. no vs Generasjon.com (forord)
2. Medierevolusjon (s 11)
3. Mediebruk som meningsstyrt aktivitet (s. 19)
4. Framveksten av stadig nye medier har nærmest blitt en normaltilstand i vår kultur (s. 27)
5. Individuell tilpassing (s. 42)
6. Konklusjon

1. Det er tydelig at barn og unge tenker internasjonalt på nettet. De ønsker å være en del av et ubegrenset nettverk, og i denne sammenhengen var de mer framsynte en programskaperne av et NRK- program for unge, som i utgangspunktet het generesajon.no. En ungdom bemerket at det heller burde hete generasjon.com. Dette viser igjen at de unge gjør seg tanker om sin plass i det samfunnet som eksisterer på nettet. I tillegg så er det en refleks av samfunnet ellers hvor grensene mellom folk og land viskes ut mer og mer. Vi er internasjonale i det samfunnet vi lever i i dag, og trenden går nok i den retningen at vi blir enda mer internasjonalisert. Uansett er det refleksjon av høy grad å påpeke en slik forskjell i arbeidet med å lage en programsere for ungdom.

2. Det hevdes i 1. kapittel at de unge i dag har opplevd en medierevolusjon. I løpet av de siste tiårene har utviklinga gått så fort at det er på sin plass å kalle det en revolusjon (brå omveltning). Er dette en utvikling som er positivt eller negativt for barn og unge? Vil det føre til passivisering, klarer de unge å briuke de nye mediene som de får tilgang på, får alle same mulighet, hva skal skolen gjøre? Spørsmålene er mange og det er vanskelig å finne de rette svara. Hvilke svar ønsker vi forresten? Vil vi at medierevolusjonen skal ha et positivt eller negativt fortegn? Jeg lurern av og til på hvor utviklingen skal ende, men jeg har lært mye i løpet av vinteren som støtter opp om at medierevolusjone kan være positivt. Ved å bruke mediene rett så er det faktisk mulig å lære noe av det en gjør og ike bare "kaste" bort tiden, som mange sier at de unge gjør både foran fjernsynet og datamaskinen.

3. Seip Tønnesen sier at de unge klarer å gi mediebruken en mening. Hun finner ikke støtte i de punktene som sier at data fører til passivitet og inaktivitet. Hun hevder derimot at det er aktive barn som bruker mediene og at de er aktive der også. En kan selvsagt ikke legge ubder en stol at noen bruker data og tv for mye, men det er en tankevekker for meg at forskning sier at data og tv kanskje ikke er så skadelig som vi har trodd hele tiden.

4.Framveksten av stadig nye medier har nærmest blitt en normaltilstand i vår kultur. Jeg sammenligner nå litt med egen erfaring, og jeg kan med hånden på hjertet si at den utviklingen jeg har vært med på de siste 30 årene nesten går over min egen forstand. Jeg ahdde ikke trodd at det var mulig å endre trenden så fort. For over 20 år siden fikk vi tilbud om data som valgfag ved ungdomsskolen min. Det var rift om plassene, for dette var framtida, ble det sagt. Jeg fikk plass, men forstod ikke mye av det vi gjorde. Det var heller ikke snakk om at det var behov for å kjøpe mobiltelefon for ca 6-7 år siden. Det trengte jeg bare ikke. I dag er det snart en telefon pr mann huset vårt. Det same gjelder datamaskina. Vi kunne til nød kjøpe en, men nå er situasjonen en annen. Vi har snart ei maskin hver også. Jeg tenker av og til på om godene er rett fordelt og om dette virkelig er veien å gå. Ressursene i verden er skjevt fordelt, og jeg vet at flere telefoner og datamaksiner pr husstande er for luksus å regne. Vi skal være ydmyke og tenke på andre i det arbeidet vi gjør. Kan vi hjelpe de som ikke har det så godt skal vi gjøre det. Det er likevel ikke noen tvil om at framveksten av nye medier har blitt svært vanlig i dag.

5. I det 3. kapitlet så kan en lese om fasinasjon og individuell tilpassing. Vi bruker alle medien forkjellig og lærer oss de veiene som fungerer best for oss. Det er uendelig mange muligheter innen mediebruk. Tv, data og mobil styrer livene våre mer og mer. Vi bruker de om hverandre og vi finner egne nisjer for hva som passer best. Vi søker informasjon, felleskap og underholdning gjennom de ulike mediene. De unge kan lage seg sine egne verdener på nettet og leve seg inn i tekster og fortellinger som ikke hadde vært mulig uten en felles plattform. Den felles plattformen gjør at de kan dele opplevelser med hvem de vil og når de vil. Dette gjør systemet svært fleksibelt og brukervennlig.

6.Konklusjon: Min egen konklusjon etter å ha lest denne boken er at mediebruk blant barn og unge må sees på som noe positivt. Det står nevnt på side 22 at skolen kanskje bør fungere som en motkultur til det som skjer. Jeg er overbevist om at den feilen må vi ikke gjøre. Kompetanse inne bruk av datateknologi vil føre oss framover. Ved å si at utviklingen i samfunnet ikke passer skolen vår så taer vi allerede før vi begynner. Det er viktig å være kritisk til det en gjør, og en skal lære elevene å være det samme, men å unngå å følge med i utviklingen vil ikke føre med seg noe godt. Ved å satse på utvikling så dukker nye spørsmål opp. Hvordan skal en dårlig skoleøkonomi klare å henge med på det som skjer? Hva med manglende kompetanse? Det skulle vært lovpålagt å gjennomføre etterutdanning i ikt. Etter å ha gjennomført dette studiet så føler jeg at jeg kan klare å følge mange av tankene til Seip Tønnesen. Jeg har ovenfor elevene endret holdning i forhold til mobiltelefon og data. Vi har fått til fruktbare diskusjoner og temaet er selvfølgelig data og andre medium. Tankene til Tønnesen er klare og strukturerte, og det har vært spennende å få tanker en har gjort seg i løpet av studiet, ned på papiret, av en annen med mer erfaring enn meg. Det blir interessant å gå veien videre de neste åra. Jeg gleder meg allerede.

Jeg fikk dette tilbudet fra Barnevakten rett før helga. Kan ikke si noe annet enn at sammenligningen med Seip Tønnesen var ganske relevant.

Seminar: Barn av en annen verden

Velkommen på BarneVaktens medieseminar om barn og unge i morgendagens digitale virkelighet onsdag 29. april 2009 i Oslo.

Hva møter barn og unge i morgendagens digitale virkelighet?

Fokus på ny teknologi, holdninger og mellommenneskelige relasjoner i en verden full av muligheter og utfordringer.

Kilde: Tønnesen, Elise Seip, Generasjon.com, universitetforlaget, Oslo, 2007.