Oppsummering

Jeg har nå vært student i snart et år. Eksamen nærmer seg, og jeg ser at det skal bli godt å bli ferdig med studiet. Det er utrolig givende å være student, så det er litt vemodig å ikke reise på samlinger lenger. Som lærer trenger en påfyll, og det føler jeg at jeg til de grader har fått i løpet av vinteren. Jeg må først og femst få takke gjengen ved Øus for givende samarbeid i løpet av året. Skal du studere så få med deg flere. Jeg tror ikke jeg hadde klart dette året uten god hjelp i gode og av og til litt frustrerte stunder. Jeg vil også få takke Kjell for dyktig veiledning. Han har vært til stor hjelp gjennom hele studiet. Det er en stor fordel å ha en fast kontaktperson hele året.

Når en er ferdig med noe så er det godt å kunne legge det litt til siden og kanskje ta det fram igjen ved en passende anledning. Den gode følelsen nå er at jeg kan ta i bruk det jeg har lært med en gang. De passende anledningene er hele tiden og jeg bruker data hver dag. Det gjør at dette studiet føles ekstra fruktbart. Jeg er litt opptatt ved siden av studiet også, og med hus, mann, barn og jobb så er jeg ikke fristet til å fortsette til høsten, desverre. For å kunne gå videre må jeg ha mer tid til studiet og mindre tid til arbeid. Det får jeg ikke og da er konklusjonen såre enkel.

Selv om jeg ikke går videre så skal jeg bruke det jeg har lært på en konstruktiv måte. Jeg gleder meg til å prøve nye program og lære de andre på skolen noe nytt. Når jeg til og med klarte å lage en animsjonsfilm så finnes det ingen begrensninger lenger. Det er en utrolig givende følelse. Lykke til videre alle sammen og takk for et flott år på DKL- studiet.

Generasjon. com og Elise Seip Tønnesen

Etter å ha lest gjennom de første kapitla i boka til Seip Tønnesen, så føler jeg at innholdet i boka oppsummerer året på en god måte. For 10 måneder så hadde jeg ikke vært enig i det som stod i boka, men når jeg nå leser om barn og unges bruk av media så ser jeg at innholdet stemmer overens med erfaringer jeg har gjort meg i løpet av vinteren. Ting forandrer seg fort, og jeg har utviklet meg enormt som mediebruker.

Jeg ønsker å gripe fatt i følgende utsagn fra boka:

1. Generasjon. no vs Generasjon.com (forord)
2. Medierevolusjon (s 11)
3. Mediebruk som meningsstyrt aktivitet (s. 19)
4. Framveksten av stadig nye medier har nærmest blitt en normaltilstand i vår kultur (s. 27)
5. Individuell tilpassing (s. 42)
6. Konklusjon

1. Det er tydelig at barn og unge tenker internasjonalt på nettet. De ønsker å være en del av et ubegrenset nettverk, og i denne sammenhengen var de mer framsynte en programskaperne av et NRK- program for unge, som i utgangspunktet het generesajon.no. En ungdom bemerket at det heller burde hete generasjon.com. Dette viser igjen at de unge gjør seg tanker om sin plass i det samfunnet som eksisterer på nettet. I tillegg så er det en refleks av samfunnet ellers hvor grensene mellom folk og land viskes ut mer og mer. Vi er internasjonale i det samfunnet vi lever i i dag, og trenden går nok i den retningen at vi blir enda mer internasjonalisert. Uansett er det refleksjon av høy grad å påpeke en slik forskjell i arbeidet med å lage en programsere for ungdom.

2. Det hevdes i 1. kapittel at de unge i dag har opplevd en medierevolusjon. I løpet av de siste tiårene har utviklinga gått så fort at det er på sin plass å kalle det en revolusjon (brå omveltning). Er dette en utvikling som er positivt eller negativt for barn og unge? Vil det føre til passivisering, klarer de unge å briuke de nye mediene som de får tilgang på, får alle same mulighet, hva skal skolen gjøre? Spørsmålene er mange og det er vanskelig å finne de rette svara. Hvilke svar ønsker vi forresten? Vil vi at medierevolusjonen skal ha et positivt eller negativt fortegn? Jeg lurern av og til på hvor utviklingen skal ende, men jeg har lært mye i løpet av vinteren som støtter opp om at medierevolusjone kan være positivt. Ved å bruke mediene rett så er det faktisk mulig å lære noe av det en gjør og ike bare "kaste" bort tiden, som mange sier at de unge gjør både foran fjernsynet og datamaskinen.

3. Seip Tønnesen sier at de unge klarer å gi mediebruken en mening. Hun finner ikke støtte i de punktene som sier at data fører til passivitet og inaktivitet. Hun hevder derimot at det er aktive barn som bruker mediene og at de er aktive der også. En kan selvsagt ikke legge ubder en stol at noen bruker data og tv for mye, men det er en tankevekker for meg at forskning sier at data og tv kanskje ikke er så skadelig som vi har trodd hele tiden.

4.Framveksten av stadig nye medier har nærmest blitt en normaltilstand i vår kultur. Jeg sammenligner nå litt med egen erfaring, og jeg kan med hånden på hjertet si at den utviklingen jeg har vært med på de siste 30 årene nesten går over min egen forstand. Jeg ahdde ikke trodd at det var mulig å endre trenden så fort. For over 20 år siden fikk vi tilbud om data som valgfag ved ungdomsskolen min. Det var rift om plassene, for dette var framtida, ble det sagt. Jeg fikk plass, men forstod ikke mye av det vi gjorde. Det var heller ikke snakk om at det var behov for å kjøpe mobiltelefon for ca 6-7 år siden. Det trengte jeg bare ikke. I dag er det snart en telefon pr mann huset vårt. Det same gjelder datamaskina. Vi kunne til nød kjøpe en, men nå er situasjonen en annen. Vi har snart ei maskin hver også. Jeg tenker av og til på om godene er rett fordelt og om dette virkelig er veien å gå. Ressursene i verden er skjevt fordelt, og jeg vet at flere telefoner og datamaksiner pr husstande er for luksus å regne. Vi skal være ydmyke og tenke på andre i det arbeidet vi gjør. Kan vi hjelpe de som ikke har det så godt skal vi gjøre det. Det er likevel ikke noen tvil om at framveksten av nye medier har blitt svært vanlig i dag.

5. I det 3. kapitlet så kan en lese om fasinasjon og individuell tilpassing. Vi bruker alle medien forkjellig og lærer oss de veiene som fungerer best for oss. Det er uendelig mange muligheter innen mediebruk. Tv, data og mobil styrer livene våre mer og mer. Vi bruker de om hverandre og vi finner egne nisjer for hva som passer best. Vi søker informasjon, felleskap og underholdning gjennom de ulike mediene. De unge kan lage seg sine egne verdener på nettet og leve seg inn i tekster og fortellinger som ikke hadde vært mulig uten en felles plattform. Den felles plattformen gjør at de kan dele opplevelser med hvem de vil og når de vil. Dette gjør systemet svært fleksibelt og brukervennlig.

6.Konklusjon: Min egen konklusjon etter å ha lest denne boken er at mediebruk blant barn og unge må sees på som noe positivt. Det står nevnt på side 22 at skolen kanskje bør fungere som en motkultur til det som skjer. Jeg er overbevist om at den feilen må vi ikke gjøre. Kompetanse inne bruk av datateknologi vil føre oss framover. Ved å si at utviklingen i samfunnet ikke passer skolen vår så taer vi allerede før vi begynner. Det er viktig å være kritisk til det en gjør, og en skal lære elevene å være det samme, men å unngå å følge med i utviklingen vil ikke føre med seg noe godt. Ved å satse på utvikling så dukker nye spørsmål opp. Hvordan skal en dårlig skoleøkonomi klare å henge med på det som skjer? Hva med manglende kompetanse? Det skulle vært lovpålagt å gjennomføre etterutdanning i ikt. Etter å ha gjennomført dette studiet så føler jeg at jeg kan klare å følge mange av tankene til Seip Tønnesen. Jeg har ovenfor elevene endret holdning i forhold til mobiltelefon og data. Vi har fått til fruktbare diskusjoner og temaet er selvfølgelig data og andre medium. Tankene til Tønnesen er klare og strukturerte, og det har vært spennende å få tanker en har gjort seg i løpet av studiet, ned på papiret, av en annen med mer erfaring enn meg. Det blir interessant å gå veien videre de neste åra. Jeg gleder meg allerede.

Jeg fikk dette tilbudet fra Barnevakten rett før helga. Kan ikke si noe annet enn at sammenligningen med Seip Tønnesen var ganske relevant.

Seminar: Barn av en annen verden

Velkommen på BarneVaktens medieseminar om barn og unge i morgendagens digitale virkelighet onsdag 29. april 2009 i Oslo.

Hva møter barn og unge i morgendagens digitale virkelighet?

Fokus på ny teknologi, holdninger og mellommenneskelige relasjoner i en verden full av muligheter og utfordringer.

Kilde: Tønnesen, Elise Seip, Generasjon.com, universitetforlaget, Oslo, 2007.

Tanker fra leksjon uke 5

Tenk: Kan det være at det nettopp er læreres mangel på egen erfaring med slike verktøy, teoretisk forankring, og evne til gjennom klare rammer å koble aktiviteten til læreplanmål som gjør at aktiviteter med lekorienterte verktøy kan oppfattes som "borkastet tid" i skolesammenheng? (Tenkespørsmål fra leksjonen sammensatte tekster 1 uke 5)

Mine tanker:
Digitale ferdigheter står på lik linje med andre viktige ferdigheter som barn og unge skal lære i løpet av grunnskolen. Hvis spørsmålet ovenfor er rett så gjør ikke vi lærere jobben vår. I L06 står det svart på hvitt hva vi lærere skal gjøre. Vi kan derfor ikke si at bruk av digitale verktøy er bortkastet tid. Påstanden ovenfor bekrefter nok en sannhet som er ei stor utfordring for den norske skolen i dag. Av egne erfaringer så vet jeg at ikt-kompetansen er svært varierende. Det er ikke lett å skape kompetanse og erfaring over natta, men noe må gjøres. Vi må få kompetanseheving i skolen. Det er dårleg økonomi i mange kommuner, og jeg studerer selv på egen regning. Jeg håper jeg kan tilføre skolen noe, men lurer litt på hva jeg får tilbake. Jeg får i hvertfall faglig oppdatering og jeg skal virkelig ta i bruk de nye verktøyene som jeg har fått ei innføring i. Både Comic Life, syreekspressen og Xtranormal er verktøy som jeg kan bruke i skolesammenheng. For å unngå at disse verktøyene blir tøys og moro så krever det samarbeid med dataansvarlig, nøye planlegging i forhold til læremål og vurderingskriterie og også en strukturert plan på det arbeidet som skal gjennomføres.

Comic Life er et program der en kan laste ned bilder og sette til egen tekst i snakkebobler. Dette gjør at elevene enkelt kan sette tekst til bilder og lage sin egen sammensatte tekst. Programmet kan også brukes i fritida også. Dette verktøyet passer godt inn i læreplanen i norsk.

Norsk
I læreplanen står det under formål at elevane i grunnskulen skal kunne:
Norskfaget forholder seg til et bredt spekter av tekster, både muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Et norskfag for vår tid bygger på et utvidet tekstbegrep som inkluderer alle disse tekstformene. Faget skal hjelpe elevene til å orientere seg i mangfoldet av tekster og gi rom for opplevelse, læring, refleksjon og vurdering.

Kilde:

Digital ferdighet:
http://www.udir.no/grep/Grunnleggende-ferdigheter/?visning=5
[lastet ned 22.04.09]

Norsk:
http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=710976&visning=4
[lastet ned 22.04.09]

Leksjontekst uke 5 og 6 Dkl102 HiVolda

Google Sketchup

På samlinga tidlig i mars så hadde vi en forelesning med Torbjørn Frantsen. Han viste oss verktøyet Googke Sketchup. I dette programmet kunne vi lage hus med 3d dimensjon. Det var mange muligheter og programmet var enkelt å bruke. I mitt arbeid som lærer så er det greit å vite om et slikt program. Jeg vil fortelle til lærerne i kunst og håndverk, matte mm om programmet, men kommer ikke til å bruke så veldig mye tid på det selv. Jeg føler nå at det er mange andre ting jeg bør bruke mer tid på og vil heller legge dette litt til side. Vi kan ikke klare å bruke alt aktivt hele tiden, men må vite om programmene slik at vi kan ta dem i bruk hvis det passer seg sånn.

Generasjon.com og Elise Seip Tønnesen

Det er alltid kjekt å oientere seg i nye fagbøker. Jeg har laget meg en oversikt over kapitlene og plukket ut noen få punkt som jeg kan bruke lit senere. Jeg må bruke mer tid på boka før jeg kan si noe om den.

Generasjon.no eller generasjon.com?
Forord
Kap 1: En mediegenerasjon s. 11- 23
Kap 2: Nye og gamle medier s. 27-41
s. 27: Framveksten av stadig nye medier har nærmest blitt en normaltilstand i vår kultur.
Kap 3: Mainstream og individuell tilpassing s. 42-64

Michael Wesch vs Neil Selwyn,

I dag skriver vi 19. april. Jeg er i ferd med å gi meg ut på ei obligatorisk oppgave som egentlig skulle ha vært datert tidlig i januar. Jeg gjør et forsøk nå, og må innrømme at det pedagogisk sett hadde vært best å reflektere i januar, og så ta igjen tankene en har gjort seg i april når en forhåpentligvis har utviklet seg og erfart mer om innholdet i disse artiklene. Jeg må reflektere nå, men tror at jeg likevel klarer å sammenligne disse karene ganske godt.

Michael Wesch hevder i sin atikkel "Anti-teaching: Confronting the crisis of sigificance" fra 2008 at tradisjonell undervisning er gammeldags og bør endres. Det er ikke mulig at en person skal fortelle andre hva som er sanninga i verden. Elevene må stille spørsmålene selv. Ønsketenkningen er at et spørsmål skal følge et annet spørsmål. Da vil en selv klare å få de svarene en ønsker og trenger.

Hvordan skal elevene få mulighet til å stille spørsmål. I vanlig klasseromssituasjon er det i dag også noen som stiller spørsmål. Som lærer blir en glad når en hører at elevene reflekterer og gjør seg sine egne tanker. Problemet er at det er lite rom for spørsmål og det er slett ikke alle som tør å stille et spørsmål de har. Kanskje har de ikke noe spørsmål i det hele tatt. Wesch ønsker at vi skal bygge en skole som gjør at elevene tør å stille spørsmål. De kan på egenhånd komme fram til kompetanse som er nyttig for dem og som de kan bruke til å lage nye spørsmål. For å klare dette kan de bruke digtale verktøy for å lage, dele og reflektere over det de gjør.

Neil Selwyn, London, påpeker i sin artikkel "Web 2.0 applications as alternative environments for informal learning - a critical reviw" at sosial webb er bra, men vi må være svært kritiske til hvordan vi bruker den. Vi ønsker ikke at elevene skal tøyse bort tiden med mer eller mindre unødvendige vendinger som ikke er satt inn i noen sammenheng. I tillegg så er det også viktig å ta hensyn til lover for publisering. I en arbeidsprosess der en bruker nettet som aktivt verktøy må en lære elevene nettvett og stille krav til hva de kan gjøre og ikke kan gjøre.

Min egen konklusjon støtter nok både Wesch og Selwyn, men jeg går mest mot Wesch. I det samfunnet vi lever i, må vi lære elevene om de mulighetene de har på nett. Den sosiale weben er en del av dette og må gå inn som en naturlig del av arbeidet. Det er vanskelig å unngå at noe tid går med til "tull og tøys", men vi har vel litt "tull og tøys" i skolen i dag også. I årene som kommer vil lærerne bestemme mye av det som skjer. En lærer med solid kompetanse og erfaring kan lose elevene gjennom alle mulighetene, mens en annen kan villede mer enn å lære. Wesch hevder at gammeldagse undervisningmåter er ut. En skal være forsiktig med å hevde at noe ikke kan brukes mer, men jeg er tilhenger av å ta med noe av det gamle og bruke det sammen med de nye verktøya. Som lærer vet jeg at det er viktig å stille spørsmål, og at et spørsmål kan dukke opp i alle sammenhenger og når du minst venter det. Utfordringene er mange, men ikke uoverkommelige. Sosial web er kommet for å bli, og skolen må bruke mulighetene som dukker opp, for å vise de unge at de faktisk kan bruke den sosiale weben til noe annet enn bare å prate med venner og andre om det som skjer i løpet av en hverdag.

Kilde:
Wesch, Michael, "Anti- teaching: Confronting the crisis of significance", 2008

Selwyn, Neil, "Web 2.0 applications as alternative environments for informal learning - a critical revew",

http://www.youtube.com/user/mwesch

Tor Arne Wølner og animasjon (reklame)

Vi hadde ei svært god forelesning om digital portefølje fredag 17.04. Tor Arne Wølner viste oss grunnprinsippet i arbeidet hans med digital portefølje og sammensatte tekster. Der fikk vi se hvordan elevene selv kunne velge sine egne læringsmål for ei arbeidsøkt. Plene var som følger:
Ide, synopsis (korte tanker om innholdet), manuskript, bildemanuskript (ganske detaljert), produkt, reflkesjon. Det var svært viktig med refleksjon for da måtte elevene være kritiske til eget arbeid og finne eventuelt nye løsninger. Han viste et godt eksempel med to gutter som skulle konstruere en 60 graders vinkel. De måtte gjøre ting om igjen fordi deikke hadde konstruert rett.

Vi skulle også selv lage en animasjon. Vi fikk beskjed om at det var veldig lurt å følge "oppskrifta". Vi gjorde det til dels, men prioriterte denne gangen å få ferdig filmen. Det var vanskelig å finne rett plass og avstand til fotograferingen, men vi fikk det til. Filmen har helt klart forbedringspotensiale, men til å være første gangen er jeg godt fornøyd. Det var virkelig motiverende å få prøve, med læringsmesteren ved siden av. Takk til Kjell som fikk til dette!

Her er link til filmen vår. Den ligger på Mari sin blogg og heter: Kvikklunch- en god turkamerat: http://heggdm.blogspot.com/